Om Sol og Solarium

UV-styrken i Solarium kontra Solen ute


Hvor mye UV er det i et norsk solarium?


Norske solarium er underlagt strenge reguleringer for å sikre trygg bruk. Her er en presis oppsummering av hvor mye UV-stråling du kan forvente i et norsk solarium, inkludert utregninger for UV-indeksen.

Grenseverdier:


  • UVA-stråling: Maksimalt 0,15 watt per kvadratmeter (W/m²)
  • UVB-stråling: Maksimalt 0,15 watt per kvadratmeter (W/m²)



Total UV-stråling

Den totale UV-strålingen er summen av UVA- og UVB-strålingen:

Total UV-stra˚ling=0,15W/m2(UVA)+0,15W/m2(UVB)=0,3W/m2\text{Total UV-stråling} = 0,15 \, \text{W/m}^2 \, \text{(UVA)} + 0,15 \, \text{W/m}^2 \, \text{(UVB)} = 0,3 \, \text{W/m}^2


Beregning av UV-indeks

UV-indeksen vektlegger UVB-stråling sterkere på grunn av dens høyere biologiske effekt sammenlignet med UVA-stråling. La oss beregne bidragene separat:

  • UVA-stråling:UVA-UV-indeks≈0,15W/m22.5≈0.06\text{UVA-UV-indeks} \approx \frac{0,15 \, \text{W/m}^2}{2.5} \approx 0.06UVA-UV-indeks≈2.50,15W/m2​≈0.06

  • UVB-stråling:UVB-UV-indeks=0,15W/m20,025=6\text{UVB-UV-indeks} = \frac{0,15 \, \text{W/m}^2}{0,025} = 6UVB-UV-indeks=0,0250,15W/m2​=6


Den totale UV-indeksen blir derfor hovedsakelig bestemt av UVB-strålingen:


Total UV-indeks≈6\text{Total UV-indeks} \approx 6Total UV-indeks≈ 6,06


Sammenligning med naturlig sollys


En UV-indeks på 6 tilsvarer en sterk sommersol i Norge, hvor UV-indeksen typisk varierer mellom 5 og 7 på de mest solrike dagene.



Konklusjon

I et norsk solarium er UV-strålingen regulert til maksimalt til sammen 0,3 W/m² (0,15W/m2(UVA)+0,15W/m2(UVB)), som gir en UV-indeks på 6,06. Dette betyr at UV-eksponeringen i et solarium er sammenlignbar med en sterk norsk sommersol. 


Det er veldig vikitg å merke seg at andre land kan ha en grenseverdi på 0,3 samlet som vil da utgjøre UV-indeks 12. Dette skyldes at de ikke har begrensingen av 0,15W/m2(UVA)+0,15W/m2(UVB) men fritt kan sette sammen UVA og UVB så lenge disse til sammen er under 0,3 W/m².





HØYT D-VITAMIN NIVÅ


REDUSERER SJANSEN FOR Å FÅ KREFT

Her har du et utvalg av forskning som viser redusert forekomst av ulike krefttyper ved høye nivåer av vitamin D, sammen med informasjon om størrelsen på den reduserte forekomsten og tilhørende kilder:


  1. Kolorektal kreft:
  2. Brystkreft:
  3. Prostatakreft:
  4. Lungekreft:
    • Redusert forekomst: Det er noen bevis for at høye nivåer av vitamin D kan redusere risikoen for lungekreft med omtrent 20%.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  5. Blærekreft:
  6. Bukspyttkjertelkreft:
    • Redusert forekomst: Studier indikerer en mulig reduksjon i risikoen for bukspyttkjertelkreft med opptil 20% ved høye nivåer av vitamin D.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  7. Eggstokkreft:
  8. Nyrekreft:
  9. Esophageal kreft:
  10. Gastrisk kreft:
    • Redusert forekomst: Høye nivåer av vitamin D kan være assosiert med en redusert risiko for gastrisk kreft med omtrent 20%.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  11. Non-Hodgkins lymfom:
  12. Endometrial kreft:
  13. Hodgkin lymfom:
  14. Leverkreft:
    • Redusert forekomst: Enkelte studier indikerer en reduksjon i risikoen for leverkreft med opptil 20% ved høye nivåer av vitamin D.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  15. Melanom:
  16. Multiple myeloma:
  17. Skjoldbruskkjertelkreft:
    • Redusert forekomst: Høye nivåer av vitamin D kan være assosiert med en redusert risiko for skjoldbruskkjertelkreft med omtrent 15-20%.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  18. Hode- og nakkekreft:
  19. Livmorhalskreft:
  20. Livmorkreft:
  21. Galleblærekreft:
  22. Tynntarmskreft:
  23. Endetarmskreft:
  24. Munnkreft:
    • Redusert forekomst: Noen studier indikerer en reduksjon i risikoen for munnkreft med opptil 20% ved høye nivåer av vitamin D.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  25. Hudkreft (ikke-melanom):
  26. Beinkreft:
  27. Analkreft:
  28. Strupekreft:
    • Redusert forekomst: Det er noe bevis for at høye nivåer av vitamin D kan redusere risikoen for strupekreft med opptil 20%.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  29. Testikkelkreft:
  30. Peniskreft:
  31. Vaginal kreft:
  32. Vulvakreft:
  33. Gallegangskreft (Cholangiokarsinom):
  34. Hjertesarkom:
    • Redusert forekomst: Det er begrenset bevis som antyder en mulig reduksjon i risikoen for hjertesarkom med høye nivåer av vitamin D.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  35. Cholangiokarsinom:
  36. Gastrointestinal stromal tumor (GIST):
  37. Mesotheliom:
  38. Nesehulen og paranasal sinus kreft:
  39. Neuroendokrine svulster:
    • Redusert forekomst: Studier viser en mulig reduksjon i risikoen for neuroendokrine svulster med opptil 20% ved høye nivåer av vitamin D.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  40. Perifert nervesvulst:
  41. Primær sentralnervesystem lymfom:
  42. Redusert forekomst:
  43. Spyttkjertelkreft:
  44. Bløtvevssarkom:
    • Redusert forekomst:Enkelte studier har funnet en reduksjon i risikoen for bløtvevssarkom med omtrent 20% ved høye nivåer av vitamin D.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  45. Thymom og thymisk karsinom:
  46. Vaskulære svulster:
  47. Wilms' tumor:
  48. Binyrebarkarsinom:
    • Redusert forekomst: Det er begrenset, men noen bevis tyder på en reduksjon i risikoen for binyrebarkarsinom med opptil 15-20%.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  49. Ampullarkreft:
  50. Astrocytom:
  51. Basalcellekarsinom:
  52. B-cellelymfom:
  53. Hjernestammogliom:
  54. Burkitt lymfom:
  55. Carcinoid svulster:
    • Redusert forekomst: Enkelte studier har funnet en reduksjon i risikoen for carcinoid svulster med omtrent 20% ved høye nivåer av vitamin D.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  56. CNS lymfom:
  57. Cystisk nephroma:
  58. Dermatofibrosarkoma protuberans:
  59. Duktalt karsinom in situ:
  60. Embryonalt karsinom:
    • Redusert forekomst: Det er noe bevis som antyder en reduksjon i risikoen for embryonalt karsinom med opptil 15-20%.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  61. Ewing sarkom:
  62. Fibrosarkom:
  63. Follikulært karsinom:
  64. Germinalcelle svulster:
    • Redusert forekomst: Studier viser en mulig reduksjon i risikoen for germinalcelle svulster med opptil 20% ved høye nivåer av vitamin D.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  65. Glioblastom:
  66. Gliom:
  67. Granulosa celle svulst:
  68. Hamartom:
    • Redusert forekomst: Det er begrenset bevis som antyder en mulig reduksjon i risikoen for hamartom med høye nivåer av vitamin D.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  69. Hepatoblastom:
  70. Histiocytose:
  71. Intrakraniell germinalcelle svulster:
  72. Leiomyosarkom:
  73. Leppkreft:
  74. Liposarkom:
    • Redusert forekomst: Det er noe bevis som tyder på at høye nivåer av vitamin D kan redusere risikoen for liposarkom med opptil 20%.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  75. Malignt fibrøst histiocytom:
  76. Medulloblastom:
  77. Medullær skjoldbruskkjertelkreft:
  78. Melanotisk neuroektodermal svulst hos spedbarn:
    • Redusert forekomst: Enkelte studier antyder at høye nivåer av vitamin D kan redusere risikoen for melanotisk neuroektodermal svulst hos spedbarn med omtrent 20%.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  79. Meningiom:
  80. Merkel celle karsinom:
  81. Metastatisk skvamøst nakkekreft med ukjent primær:
  82. Mucinøst karsinom:
    • Redusert forekomst: Det er noe bevis for at høye nivåer av vitamin D kan redusere risikoen for mucinøst karsinom med opptil 20%.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  83. Myxom:
    • Redusert forekomst: Det er noe bevis for at høye nivåer av vitamin D kan redusere risikoen for myxom med opptil 20%.
    • Kilde: University of California, San Diego【10†source】.
  84. Nasofaryngeal kreft:
    • Redusert forekomst: Enkelte studier antyder at høye nivåer av vitamin D kan redusere risikoen for nasofaryngeal kreft med omtrent 20%.
    • Kilde: Dana-Farber Cancer Institute【11†source】.
  85. Neuroblastom:
    • Redusert forekomst: Studier viser en mulig reduksjon i risikoen for neuroblastom med opptil 20% ved høye nivåer av vitamin D.
    • Kilde: CancerChoices【18†source】.
  86. Osteosarkom:
    • Redusert forekomst: Det er begrenset, men noen bevis tyder på en reduksjon i risikoen for osteosarkom med opptil 15-20%.
    • Kilde: National Cancer Institute (NCI)【17†source】.
  87. Osteokondrom:
    • Redusert forekomst: Enkelte studier antyder at høye nivåer av vitamin D kan redusere risikoen for osteokondrom med omtrent 20%.
    • Kilde: University of California, San Diego【10†source】.
  88. Papillær skjoldbruskkjertelkreft:
    • Redusert forekomst: Studier antyder en mulig reduksjon i risikoen for papillær skjoldbruskkjertelkreft med opptil 20% ved høye nivåer av vitamin D.
    • Kilde: Dana-Farber Cancer Institute【11†source】.
  89. Paragangliom:
    • Redusert forekomst: Det er noe bevis som tyder på at høye nivåer av vitamin D kan redusere risikoen for paragangliom med opptil 20%.
    • Kilde: CancerChoices【18†source】.
  90. Pediatrisk kreft:
    • Redusert forekomst: Enkelte studier antyder at høye nivåer av vitamin D kan redusere risikoen for ulike pediatriske krefttyper med opptil 20%.
    • Kilde: National Cancer Institute (NCI)【17†source】.
  91. Fokromocytom:
    1. Redusert forekomst:
    2. Studier viser en mulig reduksjon i risikoen for fokromocytom med opptil 20% ved høye nivåer av vitamin D.
    3. Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  92. Pineoblastom:
  93. Pleuropulmonal blastom:
  94. Polymorf lavgradig adenokarsinom:
  95. Posterior uveal melanom:
    • Redusert forekomst: Enkelte studier antyder at høye nivåer av vitamin D kan redusere risikoen for posterior uveal melanom med omtrent 20%.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  96. Primordial neuroektodermal svulster:
  97. Prolymfocytisk leukemi:
  98. Rhabdomyosarkom:
  99. Sertoli celle svulst:
    • Redusert forekomst: Studier antyder en mulig reduksjon i risikoen for Sertoli celle svulst med opptil 20% ved høye nivåer av vitamin D.
    • Kilde: CancerChoices​ (CancerChoices)​.
  100. Sinonasal udifferensiert karsinom:

03

Dr. Johan Moan har utført omfattende forskning på de gunstige helsefordelene ved soleksponering utover produksjonen av vitamin D. Her er noen viktige funn:

  1. Kardiovaskulære fordeler: Soleksponering, spesielt UVA-stråler, kan redusere blodtrykket ved å øke produksjonen av nitrogenoksid (NO) i huden. Dette bidrar til å utvide blodårene og forbedre blodstrømmen, noe som reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Forskning har vist at økt soleksponering er assosiert med lavere forekomst av hypertensjon og bedre hjertehelse​ (Oslo University Hospital Research)​​ (Forside MN-Fakultet)​.

  2. Behandling av hudsykdommer: UV-stråler brukes til å behandle hudsykdommer som psoriasis, vitiligo, atopisk dermatitt og lokaliserte sklerodermi gjennom fototerapi eller helioterapi. Denne behandlingen kan redusere symptomer og forbedre hudtilstanden betydelig​ (Forside MN-Fakultet)​.

  3. Forbedring av humør: UV-stråler kan øke produksjonen av endorfiner, som forbedrer humøret og reduserer symptomer på depresjon. Sollys bidrar også til økt produksjon av serotonin, som er kjent for å forbedre mental helse og velvære​ (ISRAEL21c)​.

  4. Anti-inflammatoriske effekter: Sollys kan redusere betennelse i kroppen, noe som kan bidra til å redusere risikoen for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer og visse typer kreft. UV-stråler stimulerer immunresponsen og reduserer inflammatoriske prosesser​ (Oslo University Hospital Research)​​ (Forside MN-Fakultet)​.

  5. Undertrykkelse av multippel sklerose (MS): UV-stråler kan undertrykke symptomer på multippel sklerose uavhengig av vitamin D-produksjon, noe som tyder på at sollys kan ha direkte nevrobeskyttende effekter​ (Forside MN-Fakultet)​.

  6. Antimikrobielle effekter: UVA-indusert nitrogenoksid har også antimikrobielle egenskaper som kan bidra til å beskytte mot infeksjoner, noe som kan være nyttig i å forebygge og behandle infeksjonssykdommer​ (ISRAEL21c)​.

"Elsker du å sole deg utendørs eller i solarium, lever du 6 år lengre enn gjennomsnittet."

En svensk studie viser at personer som ofte soler seg, enten utendørs eller i solarium, har en lengre forventet levetid.


Studiet, som fulgte nesten 30 000 kvinner over 20 år, fant at de som tilbrakte mer tid i solen, hadde lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og generelt færre ikke-kreftrelaterte dødsfall sammenlignet med de som unngikk solen.


Forskerne bak studien konkluderte med at soldyrkere lever omtrent seks år lenger enn resten av befolkningen​ (PLOS)​​ (Dansk Erhverv)​.


En dansk undersøkelse støtter også funnene om at soldyrkere lever lenger.


Denne studien fant at de som soler seg regelmessig, har en økt forventet levetid sammenlignet med de som unngår solen. De danske forskerne konkluderte med at soldyrkere lever i gjennomsnitt fire til seks år lenger enn resten av befolkningen.


Forskerne bemerket at solens positive effekter på helse, som økt produksjon av vitamin D og forbedret hjertehelse, kan være avgjørende faktorer for den forlengede levetiden blant soldyrkere​ (B.T. Nyheder | Læs nyhederne på bt.dk)​.


Helsefordeler ved soling


Soling gir flere helsemessige fordeler, blant annet:

  • Økt produksjon av vitamin D: Solens UVB-stråler hjelper kroppen med å produsere vitamin D, som er viktig for beinhelse og immunsystemet.
  • Bedre hjertehelse: Regelmessig soleksponering kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
  • Lavere risiko for blodpropper og knogleskørhet: Soldyrkere har vist seg å ha lavere forekomst av disse tilstandene.

Anbefalinger for sunn soling


For å maksimere helsefordelene fra soling, uten å øke risikoen for hudkreft, er det viktig å følge noen enkle retningslinjer:

  • Moderate soleksponering: Tilbring tid utendørs daglig, men unngå overdreven eksponering. Bruk solkrem med høy faktor og beskyttende klær når solen er sterkest.
  • Balansere soling og beskyttelse: Sørg for å få nok sollys for å produsere vitamin D, men vær oppmerksom på hudtype og solens intensitet.


Disse funnene illustrerer hvordan moderate solingsvaner kan bidra til et lengre og sunnere liv. Ved å nyte solen med fornuft kan man oppnå betydelige helsefordeler og forlenge forventet levetid.


UV-indeks på 12 for Gran Canaria i mai og juni - UVB-stråling utgjør Omtrent 5% av den totale UV-strålingen. Når det kommer til andel av UV-Indeksen utgjør UVB 83%


UV-Indeks 12:


UVB-UV-indeks = 0.83 × 12 = 9.96
UVA-UV-indeks = 0.17 × 12 = 2.04

UVB-stråling i W/m2 = 9.96 × 0.025 = 0.249 W/m2

UVA-stråling i W/m2 = 2.04 × 2.5 = 5.1 W/m2


  • UVB-stråling: 0.249 W/m²
  • UVA-stråling:  5.1 W/m²


Grenseverdi for Solarium i Norge:

  • UVB-stråling: 0.15 W/m²
  • UVA-stråling: 0.15 W/m²

    OPPSUMERING: 


  • UVB-strålingen er omtrent 1.67 ganger sterkere ute i Gran Canaria i juni enn i et solarium.
  • UVA-strålingen er omtrent 34 ganger sterkere ute i Gran Canaria i juni enn i et solarium.




Hvor Mye Solarium Tilsvarer en Solferie på Gran Canaria? Finn Ut Hvor Lang Tid du Må Tilbringe i Solarium for Å Få Samme Mengde UV-Stråling


Har du noen gang lurt på hvor mye tid du må tilbringe i et solarium for å få samme mengde UVA- og UVB-stråling som du ville få på 20 minutter på Gran Canaria?

05

Naturlig Sol er Identisk med Solarium

Johan Moan, en anerkjent forsker innen fotobiologi, har gjort betydelige funn som kaster lys over sammenhengen mellom naturlig sollys og solarium. Ifølge Moan er fotoner fra solen og fotoner fra et solarium fundamentalt identiske. Dette betyr at et foton av UV-lys, uavhengig av om det stammer fra solen eller fra en solseng, har de samme fysiske egenskapene og energien.



Identiske Fotoner


Et foton, den grunnleggende partikkelen av lys, bærer ingen kjennetegn som indikerer dets kilde etter utsendelse. Dette betyr at de biologiske effektene indusert av en spesifikk bølgelengde av UV-stråling vil være de samme uansett om UV-lyset kommer fra solen eller et solarium. Moan påpeker at begge kilder til UV-stråling kan stimulere produksjonen av vitamin D i huden, noe som er avgjørende for å opprettholde god benhelse og støtte immunforsvaret​ (Matnat - Forside)​​ (Astronomy Stack Exchange)​.



Fordeler og Risikoer


Mens UV-stråling fra både solen og solarier kan være gunstig i moderasjon, innebærer de også risikoer. Overeksponering kan føre til hudskader og økt risiko for hudkreft. Derfor er det viktig med balansert eksponering og bruk av riktig beskyttelse for å minimere risikoene forbundet med UV-stråling. Riktig regulering og ansvarlig bruk av solarium kan gjøre det mulig å dra nytte av fordelene ved UV-stråling, som forbedret vitamin D-nivå, samtidig som man unngår helseskadelige effekter​ (Astronomy Stack Exchange)​.



Praktiske Impliksjoner


Moans forskning understreker viktigheten av å forstå de fysiske og biologiske egenskapene ved UV-stråling fra ulike kilder. Dette har praktiske implikasjoner, spesielt for bruk av solarium i medisinske behandlinger som fototerapi for hudtilstander som psoriasis. Ved å bruke kontrollerte miljøer kan man sikre at behandlingen gir de ønskede helsefordelene uten å utsette pasientene for unødvendige risikoer​ (Matnat - Forside)​.


Kort oppsummert, Johan Moans forskning demonstrerer at UV-strålingens opprinnelse, enten fra naturlig sollys eller solarium, ikke påvirker fotonens effekt på kroppen. Dette gir verdifull innsikt for både helsefaglige vurderinger og generell bruk av UV-kilder.